Hvorfor føltes sommerferien som en evighet da jeg var sju, mens året flyr avgårde nå? Det er ikke bare nostalgi. Nevroforskere som professor Claude Alain fra Universitetet i Paris bekrefter...
Hvorfor føltes sommerferien som en evighet da jeg var sju, mens året flyr avgårde nå? Det er ikke bare nostalgi. Nevroforskere som professor Claude Alain fra Universitetet i Paris bekrefter at vår oppfatning av tid endrer seg fysiologisk. Nøkkelen er proporsjoner. For en 10-åring representerer et år 10 % av hele livet deres. For en 50-åring representerer det samme året bare 2 %. Denne relative proporsjonen forvrenger vår indre oppfatning av tidens gang betydelig. Nyheten i opplevelsen er også viktig. Professor David Eagleman ved Stanford University forklarer: barndommen er fylt med oppdagelser. Hver dag, som en første tur til Disneyland, skaper tette, minneverdige øyeblikk, og strekker dem ut i minnet. Voksenlivet er ofte rutinepreget: pendlingen til jobb, de samme oppgavene. Hjernen bearbeider repeterende hendelser med mindre intensitet og klarer ikke å danne nye, levende minner. Dette komprimerer opplevelsen i sinnet. Vil du senke tiden? Skap nye opplevelser! Besøk St. Petersburg, mestre akvarellmaling eller lær et nytt språk. Hver slik opplevelse vil legge til minnebiblioteket ditt, og få livets øyeblikk til å strekke seg ut igjen.
Select how you want to watch this video
